onsdag 26. mai 2010
tirsdag 25. mai 2010
Norge får grunnlov
Norge solgte jern til Danmark og trelast til Storbritannia
bare de som bodde i byene fikk drive med handel (+Godseiere utgjorde overklasse)
Norge var i union med Danmark side 1380 tallet
mange mente at Danmark hadde for mye makt i unionen
ønsket omm norsk universiteter og banker.
Norge var et jordbruksamfunnog bonden ble et symbol på det typisk Norge
Dansk Norsk flåten var europas nest største på starten av 1800 tallet
britene var redde for at flåten skulle komme i hendene på fankrike,
så britene kom fankrike på forskudd de angrip københavn for å ta flåten før fankrike kunne.
Norge Danmark allierer seg med Napoleon.
Norge kommer i union med Sverige
Mars 1808 Danmark Norge krig mot Sverige.
Kamphandlinger lands grensen i handelen om rådet
kornhasten slo feil (handelsblokade) førte til hongers nød de spiste brakbrød.
Etter 1802 sender svenskene agenter til norge for å forhandle om en ny union.
Herman wedel jarlsberg håper på ny handel med storbritania og øke selvstyre.
Fredrik VI skjønner hva som var på gang og fårhandler frem en ny handelsavtale med
storbritania.
fredag 21. mai 2010
Napoleon Bonaparte
Bare som femtenåring kom ha inn på en hærskole i Paris, etter bare et år i en utdanning som skulle ta tre var Napoleon ferdig. Han gikk så inn i hæren og når han var bare 16 ble han løytnant. På grunn av høytstående venner som Robespierre ble han fort offiser i revolusjons hæren.
I 1793 ledet Napoleon sin første militære aksjon da han jagde britene fra havnen i Toulon.
Få år etter, i 1797 forhindret han at østerike skulle ta franske områder nærmere Italia.
I 1799 tok han Egypt og når han kom tilbake gjorde han stats kupp og opprettet et konsulat med seg selv som førstekonsulent og utnevnte embets mennene selv. Han opprettet også et hemmelig politi og strengere sensur.
Napoleon gjennomførte mange av intensjonene ved revolusjonen, blant annet lover som Code Civil, like rettigheter for menn og fikset økonomien. Alle måtte også be
tale skatt og skolesystemet ble fornyet. Offentlige stillinger ble omsatt etter dyktighet ikke arv.
I 1803 erklærte Frankrike krig mot Storbritannia , dette var starten på Napoleons krigene.
Napoleon var karismatisk, intelligent og en utrolig flink hær fører.
Kanskje Napoleons mest avgjørende taktikk under krig var hvordan troppene forflyttet seg, det var ikke mange kolloner med forsyninger som gikk etter Napoleons hær. De reiste lett og stjal mat fra lokal befolkningen. En av Napoleons andre takktikker var at han sendte alle troppene
spredt så det var vanskelig å forutse hvor de skulle.
På slagmarken varierte taktikken noe fra det som var vanlig på den tiden. I stedet for å stå i en lang dobbel linje og skyte, marsjerte franskmenne i lange linjer med ca fire i bredden, det ble mer stikking med bajonetten en skyting for det franske infanteriet. Napoleon brukte også lett artilleri så mennene faktisk kunne flytte kanonene under kamp, tungt kavaleri ble også mye brukt som sjokk tropper. Napoleons takktikker pleide å handle om nærme kamp, mer enn store salver.
Fransk ifantri krutt rifle med bajonett
I 1804 utropte Napoleon seg selv til keiser over det franske riket.
Året etter i 1805 ble Russland, Østerike og Storbritannia engstelige for at Frankrike ville utvide seg ennå mer og inngikk en allianse.
På denne tiden var det Storbritannia som dominerte havet, både militært og i mengde handels skip. Dette ville Napoleon ha slutt på, først og fremst fordi marinen, The royal navy, stoppet den franske handlen. For å få en slutt på dette og på gunn av at de var hans største finde ville Napoleon invadere Storbritannia. For å gjøre dette måtte han ha kontroll over kanalen ca. 2 dager, til dette formålet satt han Villeneuve til å føre den engelske flåten på villspor. Det virket, men til slutt etter å ha seilt nedover og rundt Afrika og til America, ble et av de mest vesentlige sjøslagene i historien utkjempet utenfor Trafalgar ved Gibraltarstredet. Det var Lord Nelson som ledet de 27 britiske linjeskipenne med 17 000 menn (mariner og seilere) mot de 33 linjeskipenne og 30 000 mennene som var franske og spanske.
Mens Napoleon var den strategiske kongen på land var nok Nelson kongen av havet.
Nelson seilte inn i to rekker for å splitte de spansk-franske skipene. siden alle de store kanonene på skipene var på siden av skipet bettyde dette at Nelson og skipenne hans måtte seile stille gjennom bombardemanget til de kom på linje akter eller baug med fiende skippene. Når skipene var plassert på denne måten var det mulig å gjøre et "clean sweep" hvor man fyrte klase eller vanelige skudd gjennom et helt dekk på en gang, og dermed velte kanoner, krutt, kuler og drepe eller skade kanskje litt under halvparten av mannskapet på denne "etasjen".
Nelson sto på dekk av HMS Victory (flaggskipet hans, utrustet med 100 kanoner) men han ble skutt av en skarpskytter i riggen på et fransk skip. Til tross for Nelsons død kort etter, knuste den britiske flåten fransk og spansk mennene med 17 overtatte og 5 sunkenne skip og et tap på null skip. Dette slaget var det siste store sjøslaget på denne tiden og britene skulle komme til å dominere havene de neste 100 år.
Napoleon gir opp planen om å invadere Storbritannia setter de opp en handelsblokade.
I 1808 går Russland og Østerike inn i allianse med Frankrike på grunn av minkende handel.
Danmark og Norge som da var i union ble også med Frankrike, dette gjorde at handelen fra Norge til England med tre måtte slutte og Storbritannia satt en handels blokade i norske havner.
I 1809 til 1811 hadde Napoleon veldig stor makt i europa, men folk begynte å få nok, mange var misfornøyde med de franske soldatenes plyndring, nasjonalfølelsen vokste fram og alle var ikke like enige i den franske revolusjonens ideer.
grønn er under frankrike og blå er aliert med frankrike, europa i 1812
Motslutten av 1810 trakk russland seg fra alliansen med Frankrike og begynte å handle med britene. Napolen ble lite glad for dette og angrep russland med 700 000 man i 1812.
I lys av Napoleons strategi med å ta mat fra omgivelsene (landsbyer) brukte Russland brente jords taktikk, hvor russene brandt mat og landsbyer etter hvert som de trakk seg tilbake.
Når hæren omsider kom sultene og frosene (de hadde bare sommer uniformer) frem til Moskva var den folketom og få timer etter sto hele byen i flammer.
Napoleon måtte blåse til retrett.
I felttoget døde 400 000 av sult, kulde og kamp.
100 000 Ble tatt til fange og bare 10000 kom tilbake til Paris.
De europeiske landene allierte seg mot napoleon og snart ble Ludvig den XVIII satt på tronen i Frankrike og Napoleon forvist til øya Elba.
Franskmennene ble imidlertid fort misfornøyd med Ludvig og når Napoleon hørte dette dro han tilbake til Frankrike. Troppene som skulle stoppe ham sluttet seg heller til Napoleon og ikke lenge etter utførte han statskupp.
Ikke lenge etter hadde Napoleon samlet den franske hæren og skulle utføre et angrep på Belgia.
Slaget ved Water Loo skulle være Napoleons siste kamp hvor han tapte mot Hertugen av Wellington og britene.
Napoleon levde ut sine dager i eksil på øya St. Helena hvor han døde 5.mai 1821.
onsdag 19. mai 2010
tirsdag 18. mai 2010
onsdag 12. mai 2010
Frihet, Likhet, Brorskap.
I sent 1700-tallets Frankrike var samfunnet delt i tre Stender: Adelen, De geistlige (prester og kirkens men) og Tredjestanden. Samfunnet var preget av føydalske normer og tradisjoner. Det man ble født som forble man.
Som alltid var det tredjestanden, altså de fattigste i samfunnet, som betalte for de rike, tredjestanden besto av bønner, arbeidere og håndverkere, altså alle som faktisk gjorde noe.
I forkant av revolusjonen hadde Fankrikets økonomi gått nedover, staten hadde lånt penger fra internasjonale banker og når bankene i 1786 mistet tilliten til den fraske økonomien måtte gjelden bli satt på de franske innbyggerene. Akkurat som nasjonal gjeld i dag ble de rike (Geistlige og adelen) fri gitt for mye av skattebyrden og tredjestannen ble enda fattigere.
Staten prøvde flere tiltak men ingen var særlig vellykkede.
15.mai 1789 innkalte kong Ludvig den 16. mellom de tre stendene for å rydde i landets problemer.
Kort etter, den 17. juni gjorde treddestanden den første revelusjoner handlingen under den franske revolusjon. Tredjestanden vedtok å legge ned stands forsamlingen og opprette en nasjonal forsamling som skulle representere det franske suverene folk. De tok imot alle adelige og geistlige som ville bli med det franske folk. De som ikke støttet den nasjonale samlingen mistet det franske borgerskapet sitt. Kongen hadde skulle ennå ha makt men måtte operere under naslonalforsamlingen. Kongen ga 27.juni utrykk for at de to andre sendene (geistlige og adelen) skulle gå under nasjonalfrosamlingen.