Frihet, Likhet, Brorskap.

I sent 1700-tallets Frankrike var samfunnet delt i tre Stender: Adelen, De geistlige (prester og kirkens men) og Tredjestanden. Samfunnet var preget av føydalske normer og tradisjoner. Det man ble født som forble man.

Som alltid var det tredjestanden, altså de fattigste i samfunnet, som betalte for de rike, tredjestanden besto av bønner, arbeidere og håndverkere, altså alle som faktisk gjorde noe.

I forkant av revolusjonen hadde Fankrikets økonomi gått nedover, staten hadde lånt penger fra internasjonale banker og når bankene i 1786 mistet tilliten til den fraske økonomien måtte gjelden bli satt på de franske innbyggerene. Akkurat som nasjonal gjeld i dag ble de rike (Geistlige og adelen) fri gitt for mye av skattebyrden og tredjestannen ble enda fattigere.
Staten prøvde flere tiltak men ingen var særlig vellykkede.

15.mai 1789 innkalte kong Ludvig den 16. mellom de tre stendene for å rydde i landets problemer.

Kort etter, den 17. juni gjorde treddestanden den første revelusjoner handlingen under den franske revolusjon. Tredjestanden vedtok å legge ned stands forsamlingen og opprette en nasjonal forsamling som skulle representere det franske suverene folk. De tok imot alle adelige og geistlige som ville bli med det franske folk. De som ikke støttet den nasjonale samlingen mistet det franske borgerskapet sitt. Kongen hadde skulle ennå ha makt men måtte operere under naslonalforsamlingen. Kongen ga 27.juni utrykk for at de to andre sendene (geistlige og adelen) skulle gå under nasjonalfrosamlingen.